Vladimir Velickovic

Vladimir Velickovic (f.1935) er en av vår tids mest fremtredende serbiske malere. Han ble født i Beograd og studerte ved byens fakultet for arkitektur før han arbeidet noen år som assistent for maleren og illustratøren Krsto Hegedusic i Zagreb. Velickovic var tilknyttet en krets av malere i hjembyen (Beograd) som var sterkt inspirert av den lokale surrealistiske tradisjonen, og hans bilder fra denne tidlige fasen forestiller ofte fantastiske, aldrende personer eller krøplinger malt i en ekspressiv stil. I 1966 flyttet Velickovic til Paris og ble en del av kunstlivet i den franske hovedstaden.

Velickovic tilhører en generasjon malere som har opplevd krigens grusomheter på nært hold, og hans bilder fra 1960-tallet oppleves ofte som groteske fremstillinger av menneskelig fornedrelse og eksplosivt kaos. Allerede i denne tidlige fasen ser vi en tydelig fascinasjon for anatomi med referanser til både til legevitenskapelige undersøkelser og vitenskapelige illustrasjoner. Dyr så vel som mennesker studeres i detalj, og flere bilder fra 1970-tallet tar form av nærstudier av rotter. De små forsøksdyrene er nøyaktig målt opp og analysert, og spor etter vitenskapelige metoder, tall og nummer, inngår som en del av det billedlige uttrykket.



Bildet som stilles ut i denne utstillingen, Fig nr. VI (1979), viser menneskekroppen i fritt fall mot undergangen. Hodene er tilsynelatende sprengt i stykker, og en av kroppene har en merkelapp rundt håndleddet som antyder at det er snakk om et lik. Figurene fremstår samtidig ungdommelige og fulle av liv og styrke. I samme periode som dette bildet ble malt finner vi også flere motiver hvor Velickovic er tydelig inspirert av arbeidene til den amerikanske fotografen Eadweard Muybridge. Den kjente billedserien 'The Human Figure in Motion', hvor Muybridge har fotografert en løpende mann, inspirerte Velickovic til nærgående studier av menneskekroppen i bevegelse. I Fig.nr VI utgjør interessen for den menneskelige anatomi utgangspunkt for en skildring av destruktive krefter og menneskets tilintetgjørelse. Dyret som følger mennesket mot den mørke avgrunnen er ofte til stede i Velickovics bilder, både som et anatomisk studieobjekt i menneskehetens tjeneste eller som her; som mannens trofaste ledsager på veien mot fordervelse.   

Studier av menneskenaturens iboende mørke krefter, som man finner flere eksempler på i Velickovics kunst gjør det naturlig å trekke paralleller til den samtidige britiske maleren Francis Bacon. Samtidig kan vi peke på en interessant forbindelse til den franske maleren Paul Rebeyrolle, som også er representert i utstillingen. Med der Rebeyrolles figur er fremstilt av sprutende maling og flytende fargefelt i en ekspresjonistisk tradisjon, kan Velickovic stramme figurkomposisjon beskrives som et mer realistisk malerisk formspråk. Like fullt er de begge opptatt av å fremstille menneskets sanne natur i møte med fornedrelsen.  

HBU