R. B. Kitaj

Ronald Brooks Kitaj (1932-2007) ble født i USA, men slo seg ned i Storbritannia og ble en viktig maler som øvet sterk innflytelse på den britiske popkunsten. Kitaj avslørte tidlig en betydelig interesse for litteratur, og bildene hans er ofte rike på litterære referanser, både i form av tekstlige elementer i bildet, men også mer subtile hentydninger. Amerikaneren Robert Rauschenberg var en viktig inspirasjonskilde for Kitaj, det var han som åpnet muligheten for å inkludere virkelige gjenstander i maleriet. Mens andre britiske popkunstnere, som David Hockney og Peter Blake, gjerne inkluderte populærkulturelle referanser i sine bilder, finner man ikke så mange slike hos Kitaj. I stedet er bildene hans ofte fulle av hentydninger til kunsthistorien og jødisk historie. 


I denne utstillingen viser vi maleriet The Killer Critic, Assassinated by His Widower, Even (1997)* som på mange måter står i en særstilling i Kitajs kunstnerskap. Bildet er malt som en reaksjon på mottakelsen av hans store retrospektive utstilling i Tate i 1994. Maleren opplevde en uventet og massiv kritikk av utstillingen og bare noen uker etterpå døde hans kone, kunstneren Sandra Fischer, brått og uventet av blodpropp bare 47 år gammel. Kitaj var overbevist om at kritikernes harde behandling av utstillingen hadde en direkte innvirkning på hennes død. Sorgen og frustrasjonen males her ut i kraftfulle strøk og sterke farger. Det eksplosive motivet henviser både til Manets berømte ´Henrettelsen av Maximillian´ fra 1868 og Picassos kubistiske portretter. Både motivet og tittelen kan tolkes som en trussel mot kunstkritikerne. Ordstillingen i tittelen referer til Marcel Duchamps The Bride Stripped Bare by her Bachelors, Even (1915-23). Maleriet er således et godt eksempel på Kitajs sammensatte bruk av kunsthistoriske referanser. Nederst i maleriets venstre hjørne ser vi at Kitaj har integrert ulike bokomslag. Boktitlene henviser til mord, straff og antisemittisme og bidrar til å utdype og nyansere kunstnerens intensjoner med bildet. 


Det figurative aspektet har alltid stått sentralt for Kitaj. I 1976, mens minimalistisk og konseptuell kunst var på sitt mest populære, kuraterte han en kontroversiell utstilling med figurativt maleri og tegning på Hayward Gallery i London. Utstillingen hadde tittelen "The Human Clay" og Kitaj titulerte sitt katalogessay "School of London". I ettertid har denne benevnelsen ofte vært brukt for å beskrive en generasjon kunstnere som på ulike måter befattet seg med figurativt uttrykk. Noen av de mest sentrale navnene er Frank Auerbach, Francis Bacon, Lucian Freud, David Hockney og Leon Kossoff. En annen kunstner som Kitaj har samarbeidet med, og som det er interessant å nevne i denne sammenhengen fordi han også finnes i Rotasjoner #2, er amerikaneren Jim Dine. Kitaj traff Dine i 1965 og de stilte ut sammen med Cincinatti museum i 1973. På midten av 1970-tallet næret de en felles interesse for akttegning. I Rotasjoner #2 er det deres bidrag til en videreutvikling av maleriet i relasjon til popkunsten som fremheves.

Så lenge han levde arbeidet Kitaj med figurstudier, både i form av tegninger og malerier i større format, og han er utvilsomt en av etterkrigstidens virkelig interessante og komplekse malere.

HBU

*Verket er nå på utlån og derfor ikke lenger med i utstillingen.