Paul Rebeyrolle

Paul Rebeyrolle (1926-2005) ble født i Eymoutiers og studerte ved Académie de la Grande Chaumière i Paris. Som ung malte han gjerne rurale motiver fra området hvor han vokste opp, og som nyutdannet kunstner i Paris lot han seg inspirere av andre samtidige malere som Picasso, Leger, Chagall og ikke minst Soutine. Da Louvre åpnet etter restaurering i 1947 ble han dypt fascinert av renessansemalerne og 1600-tallets nederlandske mestere som Rembrandt og Rubens. Dette førte til en periode med klassisk inspirasjon, og da han i 1950 vant Prix de la Jeune Peinture, var enkelte kritiske til avgjørelsen på grunn av den konservative retningen i hans maleri. Like fullt bidro prisen til å forsterke hans status som ledende innenfor den franske realismen, og hans kunst hadde stor innflytelse på det britiske realistiske maleriet i denne perioden.

I 1956 begynte Rebeyrolle å utvikle en løsere stil, og utover på 1960-tallet malte han med en mye friere penselføring hvor motivene nesten forsvant i et ekspressivt og virtuost maleri. Om vi studerer hans produksjon nå i ettertid domineres den av malerier i et uttrykksfullt og personlig formspråk, ofte med groteske motiver. Rebeyrolle var hele livet en svært politisk engasjert kunstner, og han var ikke redd for å male en verden i krise og det han oppfattet som menneskets sanne natur.

Maleriet Amélioration de la santé (1999) er fra en sen periode. Motivet er konsentrert om en menneskeskikkelse i oppløsning, et tema som går igjen i hans motivkrets. Bildets lett ironiske tittel betyr ’bedre helse’, men her blir vi vitne til menneskelig forfall og fornedrelse på sitt aller verste. Den sprutende malingen virker sammen med pålimte tekstiler og jordklumper til å forsterke inntrykket av nedverdigelse. Maleren Rebeyrolle fremviser her sitt lidenskapelige forhold til verden og menneskesinnet i et maleri som det er vanskelig å overse.


Rebeyrolle eksperimenterte gjerne med materialer, og benyttet alt fra jord og sand til tre, jern, hestehår eller fjær i sine bilder. Bruken av materialer blir særlig tydelig i hans mange landskapsmotiver. I stedet for å fortelle en historie forsøker han å vise oss jordoverflaten eller elvebunnen på en måte som fremkaller fornemmelsen av den følbare, fysiske virkeligheten. I så måte er det også interessant å trekke paralleller mellom Rebeyrolle og den tyske maleren og skulptøren Anselm Kiefer.

Rent maleteknisk kan man også se forbindelser til den amerikanske abstrakte ekspresjonismen med dens bruk av dryppeteknikk. Andre vil trekke paralleller til malere som for eksempel britiske Francis Bacon. Men der Bacon holdt seg til introverte psykologiske motiver, malte Rebeyrolle personlige malerier med et sterkt engasjement for det menneskelige.   

I dag kan man oppleve Rebeyrolles malerier i Espace Paul Rebeyrolle, et senter som viser omtrent 40 av hans malerier, og som ligger i nærheten av hans fødested Eymoutiers.

HBU