Olav Christopher Jenssen

Olav Christopher Jenssen (f. 1954) er en norsk maler som bor og arbeider i Berlin i Tyskland og Lya i Sverige. Han avsluttet sin utdannelse ved Kunstakademiet i Oslo i 1981, og har også studert i både New York og Berlin. I dag har Jenssen stillingen som professor ved Hochschule für Bildende Künste i Braunschweig i Tyskland. Han har også vært professor i maleri ved Hochschule für Bildende Künste i Hamburg, en stilling han overtok etter den kjente tyske maleren Sigmar Polke.

Jenssens arbeid innen den abstrakte maleridisiplinen har gjort ham til en internasjonalt anerkjent kunstner. Han fikk sitt store gjennombrudd som kunstner på utstillingen Documenta IX i 1992. Jenssen har kontinuerlig utviklet sitt maleriske formspråk. I løpet av sitt kunstnerskap har han beveget seg fra figurasjon i 1980-årene mot ulike uttrykk innen det abstrakte maleriet som spenner fra organiske til mer geometriske former, alltid med vekt på farge, rom, flate og materie. Jenssens nonfigurative malerier er kjennetegnet av en energisk og intens fargeholdning og ofte en kompleks overflatebehandling. Fargene varierer fra skinnende sterke, nesten fluorescente toner til mildere pastellfarger. Komposisjonene og fargefeltene kan ofte minne om landskapsaktige former som horisonter og fjell. Selv snakker Jenssen om et indre landskap som alle bærer med seg, som et barndomsminne, men han er ikke opptatt av å forklare sine malerier og har uttalt at den beste måten å forklare ens egne malerier på, er å male dem.

Jenssens arbeider ofte serielt; han går gjerne dypt inn i et tema eller et malerisk uttrykk over en lengre periode og slik definerer de navngitte seriene hans ulike malestiler. Lackmus Painting No 1 (2004), som er utstilt i Rotasjoner #2, er fra en serie kalt Lackmus Paintings som ble utstilt første gang i 2005 i Galerie Conrads i Düsseldorf. I dette maleriet kan man gjenkjenne flere karakteristiske trekk ved Jenssens maleriske stil. Bakgrunnens grønne og blå abstraherte former kan minne om gjenkjennbare landskapselementer, som skog og skyer. Over dette har Jenssen malt et stort antall runde former som i kontrast til den glatte bakgrunnen står frem fra lerretet i flere millimeters tykkelse og gir verket en relieffliknende utforming. Denne komplekse overflatebehandlingen kan gi assosiasjoner til Bjarne Melgaards pastose verksoverflater der maling i tykke klumper ofte er klemt rett ut fra malingstuben og på lerretet.

Andre malere i Rotasjoner #2 som i likhet med Jenssen har rot i en malerisk tradisjon med fokus på abstraksjon og form, flate og farge er COBRA-malerne Karel Appel og Asger Jorn, samt de norske malerne Bjørn Sigurd Tufta og Thorbjørn Sørensen. Men der Tufta og Sørensens abstrakte formspråk er mer redusert, kontrollert og geometrisk, preges Jenssens uttrykk i Lackmus Painting No 1 av en større ekspressivitet og spontanitet, som nok kan minne mer om Appel og Jorns ideer om "spontan abstraksjon".
 
TK