Mari Slaattelid

Mari Slaattelid (f.1960) er en av Norges mest sentrale samtidskunstnere. Hun visualiserer et sensuelt og følelsesladet uttrykk som samtidig er bevisst konseptualisert. Bildene hennes er ofte bygget opp av tradisjonelle midler i tillegg til fotografi og skulpturrelaterte objekter, og på den måten skapes en dialog mellom intensjonen og det kunstneriske uttrykk som befinner seg et sted mellom det abstrakte og det konkrete. På denne måten trer hun inn i dialog med to av de mest dominerende trendene innen modernismen.

I The Voice/Woman Pretending to Be a Painting (1999), ser vi en sittende kvinne mot en bakgrunn av trær. Bildet er basert på en svart-hvit projeksjon av et fotografi, og kvinnens overkropp fremstår opplyst, men hår, armer og forgrunn ligger i mørket. Tittelen og landskapet gir referanser til Edvard Munchs bilde Stemmen. Kunstneren har ønsket å reaktualisere det hun mener er ekstraordinært i Munchs maleri, nemlig forholdet mellom motivet og tittelen. Fravær av umiddelbar sammenheng mellom bildet og tittelen frigjør øyet og sansene og skaper undring. Hvorfor fikk motivet en slik tittel? Hvem tilhører stemmen?

Protective (2000) er en serie bestående av fire fotografier, der Slaattelid forener de trivielle ritualene som fyller og utgjør hverdagen vår, med abstrakte problemstillinger som dreier seg om hvordan vi velger å representere oss selv. Vi ser kunstnerens egen datter Åsne fotografert i klassisk frontal portrettposisjon foran en lys bakgrunn. Jenta er kledd i hvit skjorte og ansiktet er delvis dekket av hvit farge. I barnets blikk kan vi ane trass og stolthet, men også melankoli og sårbarhet. Jenta er blottstilt for våre øyne og blir bare delvis beskyttet av den hvite "masken", som også på en måte vansirer ansiktet hennes.

Bildet kan sees på som en kommentar til en kvinneverden hvor konstruksjon av overflater har en egen logikk. Når man er ung ønsker man å dekke over barnet i seg, og heller fremstå som ung kvinne. Senere skal sminken få oss til å virke yngre. Med disse fotografiene viser Slaattelid hvordan det trivielle ved det å sminke seg tangerer mange av maleriets indre problemstillinger. Maleriets materialitet utforskes ved at kunstneren flytter flaten henholdsvis inn på motivet og ut på overflaten. På den måten tematiserer de fotograferte motivene maleriets grenser, og kunstneren viser hvordan man kan tenke gjennom maleriet uten at det låses i en tradisjon. De små variasjonene i ansiktet og hvitfargen kan også betraktes som estetiske variasjoner over et malerisk tema. Hvitt på hvitt er en malerisk utfordring og tematikk som først kom til uttrykk i Malevichs hvite kvadrat på hvit bunn fra 1918, som ofte blir betraktet som ett utgangspunkt for det modernistiske flatemaleriet.

Gerhard Richter er en av de som har hatt størst innflytelse på Slaattelids kunstneriske utvikling, spesielt i forhold til behandlingen av overflater som var karakteristisk for hennes tidligste arbeider. I 2000 vant Slaattelid den prestisjetunge prisen "Carnegie Art Award, Nordic Painting 2000" med verkene Protective og Reading Woman.

BL /forkortet av HBU