Karel Appel

”Jeg er ekspresjonist. Jeg vil male mine følelser!” Slik beskriver den nederlandske maleren Karel Appel (1921-2006) sitt kunstneriske prosjekt. Grey Nude/Nude Gris (1960) består av olje på plate og er karakteristisk for Appels stil; tykke lag fargepigment, voldsom penselføring og en reduktiv figurasjon.

I 1948 var Appel med på å danne gruppen CoBrA, som bestod av en gruppe nordeuropeiske ekspresjonister. Av de mest kjente medlemmene var Asger Jorn og Bille Jacobsen fra Danmark, Appel, Corneille og Constant fra Nederland, og Alechinsky og Dotremont fra Belgia.

Appel og CoBrA var påvirket av surrealismen og dadaismen på den måten at man søkte inspirasjon fra områder utenfor den konvensjonelle kunsten. Gruppen forkastet det de betraktet som borgelig kunst, og med det også tradisjon og historie. Populærkunst, primitiv kunst, barnetegninger og tegninger av psykiatriske pasienter inspirerte til en mer spontan og intuitiv kunst enn det lyrisk-abstrakte Paris-skole-maleriet som dominerte.  CoBrA-bevegelsen varte i tre år, med utstillinger, manifester, utgivelser og korte biografiske monografier for å dokumentere deres teorier.
  
Etter at CoBrA brøt sammen i 1951, søkte Appel seg til Paris og New York, hvor han ble den første kunstneren fra CoBrA-gruppen som oppnådde individuell berømmelse. Han ble knyttet opp mot en gruppe kunstnere kjent som Art Informel eller Art Autre sentrert rundt Michel Tapié, og deltok i utstillinger ved siden av amerikanske abstrakte ekspresjonister som Jackson Pollock og Willem de Kooning. Appel har også portrettert kjente jazzmusikere som Miles Davis og Dizzy Gillespie og produsert en mengde skulpturer og grafiske arbeider. Felles for arbeidene er likevel den brutale, fantasifulle intensiteten i ønsket om å uttrykke sterke følelser.
       
Ved første øyekast ser Appels malerier ofte rent abstrakte ut. Likevel bevarer de ofte figurer som dyre- og fantasiskikkelser eller masker. I Grey Nude/Nude Gris (1960) ser vi en skikkelse antydet, plassert i et udefinerbart rom. Bildets energi og ”budskap” ligger i fargelagene, i rytmen og voldsomheten i hvordan malingen nærmest er kastet på lerretet og bearbeidet med kniv, pensel og fingre. På denne måten trekkes betrakteren inn i maleprosessen på en mer intuitiv enn intellektuell måte. Appel var visstnok kjent for å bruke særdeles vakre kvinner som modeller for maleriene sine. Hvordan skiller Grey Nude/Nude Gris seg fra andre fremstillinger av kvinner i utstillingen? Se for eksempel verk av Mari Slaattelid, Gerhard Richter, Ida Ekblad, Richard Prince eller Martin Kippenberger.
 
IP