Jim Dine

Jim Dine (f. 1935) ble tidlig en del av et aktivt kunstmiljø i New York, som fra slutten av 1950- og begynnelsen av -60-tallet lå i forkant når det gjaldt å redefinere kunstfeltet. På 1950-tallet dominerte den abstrakte ekspresjonismen og såkalt ’action painting’ amerikansk kunst, og Jim Dine og flere av hans samtidige ønsket å bryte med det etablerte kunstsynet. Han deltok på happenings med kunstnere som John Cage, Allan Kaprow og Claes Oldenburg og ble allerede i ung alder regnet som en av de mest interessante amerikanske kunstnere.

Utover på 1960-tallet ble flere store museumsutstillinger avgjørende for å definere popkunsten som det nye amerikanske kunstuttrykket, og her var Dines bilder inkludert. Men allerede på denne tiden fremholdt Dine at han ikke ønsket å bli betraktet som popkunstner. Og når vi ser nærmere på hans kunst er det ikke vanskelig å være enig med ham. Arbeidene er ofte introverte og maleriske, selv om han gjerne trekker inn elementer fra hverdagslivet i sine verk. Enkle verktøy, klær og bruksting ble gjort til gjenstand for kunstnerisk oppmerksomhet, men bildene hans befinner seg langt fra Andy Warhol og popkunstens fokus på overflate og masseproduksjon. Vi kan i stedet trekke paralleller til kunstnere som Jasper Johns og Robert Rauschenberg og deres bruk av hverdagsgjenstander i bildene. Samtidig har Dine ofte vært sammenliknet med britiske popkunstnere som Peter Blake og R.B. Kitaj, som også utviklet personlige maleriske uttrykk.  



Maleriet Fixing the Lights and Objects of My Vanity, (1972) demonstrerer Dines glede ved å male. Han er opptatt av malingens fysiske kvaliteter, og her ser vi hvordan han bygger opp lerretet med bølgende strøk som følger en horisontal bevegelse. Den jevne, bølgende bevegelsen brytes opp av korte vertikale linjer, både i form av rektangulære fargefelt og ulike gjenstander som henger fra kroker skrudd inn i lerretet. Brukte malerpensler, skrujern, en skje, alt sammen objekter som har eksistert i kunstnerens nære omgivelser, blir en del av den mangeartede maleriske flaten. Bildet tydeliggjør dermed en tendens som har vært en sentral del av hans kunstnerskap helt siden 50-tallet: den metaforiske omsmeltningen av dagligdagse erfaringer.
Dines hverdagserfaringer ligger som en tematisk grunn i hele hans kunstnerskap, som spenner over et vidt spekter av medier. Han arbeider både med malerier, installasjoner, etsninger og litografier. Samtidig finner vi et begrenset, men gjentagende fokus på visse motivgrupper som kommer til uttrykk i de ulike mediene. Det dreier seg blant annet om morgenkåper, menneskekropper, hjerter, utstrakte hender, støpejernsporter og Venus fra Milo. Dine arbeider i et ekspressivt uttrykk og vi finner en forkjærlighet for tema som kretser rundt ideen om kunstneren som et kreativt, men ensomt individ. Dermed kan vi betrakte hans kunstnerskap både i relasjon til popkunsten og til den store romantiske kunstnertradisjonen som de abstrakte ekspresjonistene også var en del av. Fixing the Lights and Objects of my Vanity handler om kunsten og kunstneren, ikke om samtiden og samfunnet

HBU