Jeff Koons

Jeff Koons (f.1955) regnes som en av de mest sentrale amerikanske kunstnerne i nyere tid. Enkelte opplever hans kunst som fargerik kitsch, men hans bruk av hverdagslige materialer har bidratt til en utfordring av estetikkbegrepet og en betydelig videreutvikling av readymade-fenomenet. 


Koons arbeider i serier, og vi kan følge hans utvikling fra serien”The Pre-New” hvor oppblåsbare badeleker plassert på speilfliser står direkte på gallerigulvet. Disse enkle konseptuelle arbeidene antyder en forbindelse med dominerende kunsthistoriske tendenser mot slutten av 1970-tallet, som minimalistisk skulptur og land art. Samtidig finner vi både her og i senere arbeider en relasjon til surrealismen. Koons avslørte tidlig en grunnleggende interesse for presentasjonen av det masseproduserte objektet, herunder en fascinasjon for de estetiske parametre som styrer vår oppfattelse av produktet. I serien ”The New”, som består av en rekke ulike montere med ubrukte støvsugere, understreker Koons denne finfølelsen for objektets eksistens når han uttaler at ”hvis ett av mine verker ble skrudd på, ville det bli ødelagt”. Det er selve ”det nye” i gjenstanden/arbeidet som i høy grad bidrar til den estetiske opplevelsen.

Koons er opptatt av å undersøke menneskets fascinasjon for vakre gjenstander og hvilke estetiske vurderinger som styrer våre valg. I 1988 lagde han serien Banality, som består av store, fargerike gjenstander laget av porselen og tre. Mange mener denne serien representerer et gjennombrudd i Koons’ kunstneriske utvikling. For første gang gikk han bort fra den rene overføringsmetoden, eller appropriasjonen av eksisterende objekter. Ved hjelp av profesjonelle håndverkere skapte han i stedet skulpturer inspirert av forskjellige stilistiske og dekorative forbilder hentet fra populærkulturen. Koons har studert massekulturens ikonografi og materialbruk, og er fascinert av hvordan elementer fra barokk og rokokko har blitt til gjenstand for borgerlig smak. Forgylt porselen, som lenge var forbeholdt de kongelige og aristokratiet, er i dag totalt demokratisert og benyttet til billig nips og masseproduserte pyntegjenstander. Skulpturen Michael Jackson and Bubbles (1988) fremstiller derfor den berømte popstjernen som en gigantisk barokk nipsfigur i hvit og forgylt porselen.

I 1988 var Michael Jackson på høyden av sin popkarriere. Jeff Koons ønsket å fremstille den eksentriske sangeren som et slags moderne ikon, og han ville gjerne gjøre det på en måte som oppvurderte den amerikanske middelklassens estetiske smak. Ved å presentere popstjernen Michael Jackson som en enorm nipsfigur brøt Koons med smakskonvensjoner og tvang frem en debatt om kunstbegrepet.

I dag fremstår skulpturen som et av samtidskunstens hovedverk som fremdeles evner å sjokkere og overvelde nye betraktere. Verket har også beholdt sin aktualitet i relasjon til popstjernen Michael Jacksons omskriftelige karriere og brå død.

Koons tilhører samme generasjon som appropriasjonskunstnerne Richard Prince og Cindy Sherman, som også på ulike måter tematiserer kunstnerens rolle i forhold til verket. I så måte står de alle i gjeld til den amerikanske popkunstens far, Andy Warhol.

HBU

* Det har blitt lagt til ett verk av Jeff Koons til utstillingen, Three Ball Total Equilibrium fra 1985.