Ida Ekblad

Ida Ekblad (f.1980) har vært et oppsiktsvekkende friskt pust på den norske og internasjonale kunstscenen siden hun gikk ut av Kunstakademiet i 2007. Hun arbeider innen en rekke sjangre, fra streetart, readymades, foto, graffiti og kombinasjonsteknikker mellom maleri og skulptur til combines. De siste to årene har hun vært med på en rekke utstillinger i Europa og USA, fra separatutstillinger på små, kunstnerstyrte gallerier, via større gruppeutstillinger som 'Younger than Jesus' på The New Museum i New York til kommersielle gallerier i Paris og New York. Forklaringen på denne raske karriereutviklingen ligger ikke bare i en individuell praksis og gode arbeider, men også i det internasjonale nettverket hun opparbeidet seg som kurator i prosjektet Willy Wonka inc.

Ekblads arbeider karakteriseres ved rå energi, humor, ironi og slagkraftige visuelle ordspill. Hennes kunst er basert på appropriasjon, filtrert gjennom hennes egen verden av referanser. Allerede som 13-14 åring logget hun seg på internett, og hun tilhører den første generasjonen som har fått tenåringstiden sin formet av dette mediet. Hun bærer med rette tittelen 'computerprincess', og er som hun selv sier inspirert av ”innmari mye”. Materialet angriper hun med intensitet og fryktløshet, enten kildene er internett, National Geographic eller kunsthistorien.

Den kulturelle ballasten hun har opparbeidet seg og refererer fra har ofte vært preget av ungdoms- og subkultur, og da særlig amerikansk. Political Song for Jessica Simpson to Sing (2007)* består av et forstørret idolbilde av den unge pop- og filmstjernen hentet fra forsiden til GQ Magazine i 2005. På fotografiet er hun ikledd ”stars and stripes”-bikini og kamuflasjebukser med åpen gylf. Rundt halsen henger militære ”dog tag” kjeder. Denne stereotype og banale fremstillingen av amerikansk patriotisme slik den blomstret opp i kjølvannet av Irak-krigen og kampen mot terror, blir utsatt for et angrep fra kunstneren i samme banale språk: en stor rosa tyggegummiklyse er plassert over popstjernens høyre øye som en opplagt kommentar til hvordan fenomener i vår verden så raskt blir tygd og spyttet ut igjen.

Ekblads kunst kan sies å tilhøre en visuell kultur som er preget av en viss kynisme i sin omgang med politiske tema. Kunstnere som Nate Lowman, Dan Colen, Matias Faldbakken og Gardar Eide Einarsson utforsker lignende mekanismer. I Ekblads verk Tomb Poetry (Death DEATH) (2008) dreier stemningen mot dystopisme. Arbeidet er en digital collage bestående av tekst og overskrifter som kunstneren har fotografert fra eldre utgaver av National Geographic. Dette verket er preget av en ekspressivitet og absurditet som ikke er typisk kjennetegn for appropriasjonskunst, men som er dekkende for Ekblads ektefølte variant. Semantisk poesi, og spesielt Stefan Themerson er dessuten utpekt som en stor inspirasjonskilde for dikteren Ida Ekblad. Han tok allerede eksisterende dikt, for eksempel haiku, og diktet lange fantasifulle assosiasjoner til hvert enkelt ord som ble til nye dikt i visuelt vakre og grafisk komponerte verselinjer. Mye tyder på at samme karakteristikk kan overføres til Ida Ekblads kunst.

Begge de omtalte arbeidene ble vist første gang her i museet under den store mønstringen av ung norsk samtidskunst, 'Lights On – Norsk Samtidskunst' i 2008.

GÅ

* Verket er tatt ned og er ikke lenger en del av utstillingen.