Gerhard Richter

Gerhard Richter (f. 1932) ansees å være en av de store europeiske samtidskunstnerne, og hans kunstneriske virke spenner over 40 år. På tidlig 1960-tall møtte og arbeidet han sammen med bl.a. Sigmar Polke, som vi også viser verk av i denne utstillingen.  Richter deltok for første gang på en utstilling i Tyskland i 1962. Han hadde en retrospektiv separatutstilling ved Astrup Fearnley Museet i 1999, The Art of the Impossible. Paintings 1964-1998, og er nå 10 år senere fremdeles en aktuell kunstner i Rotasjoner # 2.

I likhet med flere av kunstnerne representert i Rotasjoner #2, har også Richter brukt fotografier fra massemedia som utgangspunkt for sine malerier. Likevel er ikke Richter en appropriasjonskunstner, men har snarere brukt fotografier som utgangspunkt for å utvide maleriet som medium. Han anså fotografiene for å være en slags readymade av visuelt materiale som ikke hadde noen kunsthistoriske assosiasjoner, og som dermed tillot ham å arbeide frigjort fra alle konvensjoner og tradisjoner, som han ellers følte hemmende. Tidlig på 1960-tallet begynte Richter å bruke fotografier fra ukeblader, aviser og magasiner som direkte kilde i maleriene sine. Dette var en periode da flere av hans samtidige ga opp maleriet til fordel for andre kunstneriske uttrykksmåter. Richter gjør bruk av det vi kaller fotorealisme, en type maleri som etterligner fotografiets tilsynelatende virkelighetstro gjengivelse av et objekt. I tillegg har han en egen metode for å behandle overflaten i maleriene sine, som gir dem en lett utflytende og diffus effekt. Overflaten bearbeides mens malingen ennå er fuktig, slik at linjer og konturer blir mykere og glir inn i hverandre, som om bildet er retouchert. Gjennom dette grepet tildekkes også til en viss grad identiteten til personene i portrettene hans.

Et eksempel på et slikt verk er Frau Niepenberg fra 1965. Vi ser et sort-hvitt portrett av en kvinne i nær legemsstørrelse, som smiler mot oss og poserer avslappet i lys sommerkjole. Hvem hun egentlig er og hvilket forhold hun står i til kunstneren vet man ikke umiddelbart.  Portrettet Frau Niepenberg er basert på en annonse Richter fant i det tyske ukebladet Stern, og hun var en helt ukjent person for ham. Fru Niepenberg var med i en reklame for et slankemiddel, og Richter har valgt et utsnitt av denne annonsen som basis for sitt bilde. Den opprinnelige annonsen besto av et ”før-” og et ”etter-bilde” av slankekuren, og hadde også en tilhørende tekst. I Richters versjon er det kun tittelen på verket som avslører identiteten til fru Niepenberg, hvem hun egentlig er og hva hun har gjort er informasjon som er fjernet av kunstneren. På den ene siden smiler fru Niepenberg mot betrakteren og fremstår som familiær, som om det er noe kjent med henne. Motivet bringer kanskje assosiasjoner til våre egne familiefotografier, gamle, og lett ufokuserte bilder. Imidlertid er dette en person Richter aldri møtte, hun er ingen kjent person verken for betrakteren eller kunstneren. Dermed får portrettet også samtidig et upersonlig preg, hun er blitt et bilde på en universell kvinne.

ALH