Fabrice Hybert

Den franske kunstneren Fabrice Hybert (f. 1961) markerte seg mot slutten av 1990-tallet med konseptuelle arbeider som imiterte kjente aspekter ved samfunnslivet, som da han satte opp en frisørsalong i Centre Pompidou (1995), da han laget et supermarked i Musée d’Art Moderne de la Ville de Paris (1995) eller da han gjorde om hele den franske paviljongen til et provisorisk TV-studio under Venezia-biennalen (1997). I denne utstillingen viser vi maleriet Homeopathic Painting No. 11 fra 1996 og video- og skulpturverket Pof No. 2, Deep Narcissus fra 1997.



Det store maleriet Homeopathic Painting No. 11 brer seg ut over veggen og sprenger det tradisjonelle maleriformatet. Bildet er del av en større serie med homeopatiske malerier som Hybert begynte på i 1986, og som var hans første formalisering av en undersøkelse av formenes opprinnelse. De homeopatiske maleriene er sammensatte arbeider hvor skrift, tegninger og fotografier er kombinert for å fortelle en historie. Vi finner bilder av kunstneren selv som er presset inn mellom to oppblåsbare globuser, han har tegnet dyr og fotografert seg selv sammen med dyr. Hyberts interesser og undersøkelser spenner over et vidt felt og omfatter alt fra kjemiske reaksjonsformular og cellebiologi, til økologi, vær og geologiske formasjoner. Han lar tankeprosessene løpe fritt og lar seg styre av tilfeldige assosiasjoner. Maleriet inngår i en serie med arbeider som alle referer til homeopatiens grunnprinsipp. Dette prinsippet, også kalt likhetsloven, baserer seg på ideen om at et stoff som kan fremkalle visse sykdomssymptomer på friske mennesker også kan starte en prosess som kurerer de samme symptomene, forutsatt at det gis i riktig dosering. Hybert tenker seg at hans malerier skal fungere på samme måte. Homeopathic Painting No. 11 ble laget mens kunstneren oppholdt seg i Jerusalem i 1996 og er ment å fungere som en slags motgift mot den religiøse konflikten i Midtøsten. 


Den spesielle dykkermasken i verket Pof No. 2, Deep Narcissus er et eksempel på hvordan ideer springer ut fra de assosiative tegningene og maleriene hans og blir til virkelige, funksjonelle objekter. Benevnelsens POF (’Prototypes d’objets en fonctionnement’ – prototyper på funksjonelle objekter) understreker gjenstandens bruksverdi, selv om nytteverdien i de fleste tilfeller har mer til felles med surrealistenes ideer enn hverdagsmenneskets behov. I dette tilfellet blir masken demonstrert av en ekstravagant transvestitt som opptrer i filmen som inngår i verket.



Hyberts malerier, hans fritt fabulerende fortellingsstruktur kan på mange måter sammenliknes med den maleriske stilen til den norske kunstneren Bjarne Melgaard. Mange har også sammenliknet Hybert med Andy Warhol på grunn av hans ideer om å overføre kunstverket til det kommersielle kretsløpet. I 1994 grunnla Hybert firmaet Unlimited Responsibility, og gjennom UR produserer han prototyper på objekter som så produseres for salg. På den måte tjener han penger på sin egen produksjon uten å være avhengig av en gallerist. I dag har denne arbeidsformen blitt mer vanlig, men Fabrice Hybert var en av de første kunstnerne som frigjorde seg fra galleriet og dermed la grunnlaget for et helt spesielt forhold mellom kunsten og det kommersielle samfunnet.

HBU