Cady Noland

Den amerikanske kunstneren Cady Noland (f.1956) er opptatt av å avsløre mytene bak "den amerikanske drømmen". Hennes kunst kretser rundt det hun oppfatter som landets mislykkede løfter om frihet, trygghet og velstand for alle. Ved å kombinere ikoniske objekter og bilder (som flagg, Budweiser ølbokser, fotografier av celebriteter og tabloide avissider) med markante, gjenkjennelige gjenstander fra den amerikanske middelklassekulturen (som handlekurver, håndjern, gåstoler, gjerder og veisperringer, bildeler, aluminiumsplater og andre industrielt fremstilte gjenstander) skaper Noland arrangementer som undersøker hvordan sosiale og fysiske interaksjoner fungerer i det amerikanske samfunnet.

Den siden av Amerika som Noland er ute etter å avdekke i sin kunst, er Amerika slik samfunnet utviklet seg i kjølvannet av Vietnamkrigen, mordet på Kennedy, protestopprøret i 1968 og Watergate-skandalen – begivenheter som alle har truet bildet av Amerika som et forent, rettferdig og uovervinnelig samfunn. Noland har viet mange av sine verk til kultiske antihelter, som for eksempel Lee Harvey Oswald og Patricia Hearst. Særlig sistnevnte har blitt portrettert på mange av Nolands silketrykk på aluminiumsplater.

På same måte som Andy Warhol før henne, finner Noland silketrykket velegnet som medium for å utforske sin tematikk. Ved å bruke teknikker fra masseproduksjon og forbrukskultur, overdriver hun mediets eget språk og stiller spørsmål ved dets evne til å gjengi sannheten. Verket Japanese Cowboys, 1990-91 består av en drøyt tre meter lang og en meter høy aluminiumsplate som står lent mot veggen. På den blanke flaten som speiler betrakteren og omgivelsene, er det overført bruddstykker av bilder med motiver som kan assosieres med westerntradisjonen: cowboy-skikkelser, døde kropper og veteranbiler, hvor de to japanske cowboyene utgjør det mest iøynefallende motivet. Det er noe komisk over de to "lovløse" figurene – cowboyen er kanskje det mest ikoniske symbolet på den amerikanske jakten på individualisme og frihet, som har oppnådd kultstatus og blitt kommersialisert og til og med "Big in Japan"! I dette tilfellet uttrykker cowboyene et desillusjonert bilde på amerikansk historie og identitetskrise, popkultur og vold. Richard Prince og Gardar Eide Einarsson er to andre kunstnere i utstillingen som også har beskjeftiget seg med cowboymyten i sine verk.

Med en strategisk letthet kombinerer Noland popkunstens ikonografiske kilder med minimalismens uttrykk, og hennes assemblager og installasjoner plasserer henne i en postminimalistisk tradisjon sammen med kunstnerne som for eksempel Robert Gober, Felix Gonzalez-Torres og Mike Kelley. Disse kunstnerne fylte også minimalismen med meningsbærende innhold, men i motsetning til Noland var de ofte lyriske og personlige i sin tilnærming. Nolands kunstneriske praksis virker å være helt separert fra hennes liv, og kan best forstås som en form for sosio-arkeologi eller en "patologisk" iscenesettelse av virkeligheten.

Cady Noland var særlig aktiv på den internasjonale kunstarenaen på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet, men i 1994 trakk hun seg tilbake. Etter hvert som årene har gått etter at hennes verk ble skapt og utstilt, har hennes innflytelse bredt om seg blant stadig nye generasjoner av unge kunstnere, ivrige etter å grave i samtidens kulturelle undergrunn. Hun er således et viktig forbilde for kunstnere som Nate Lowman, Dan Colen, Ida Ekblad, Gardar Eide Einarsson og Matias Faldbakken.

GÅ